Røyken

Hun her er kollegaen min. En skikkelig eplehund. Man må jo ha dyr når man først har flyttet inn på en gård, sier Merethe Hyggen. Hun gir fuglehunden Annika en saftig bit av et nyplukket eple, før hun bykser nedover frukthagen, med endeløse rader av grønne, rødprikkete epletrær. – Nå er vi i full gang med innhøstingen, og plukker rundt seks tonn epler hver dag, sier Hyggen, som får hjelp av fire polske arbeidere de neste to månedene. – De jobbet på gården i mange år før jeg overtok, og har langt mer erfaring enn meg. Jeg hadde ikke klart meg uten dem, sier hun.

Ønsket taktskifte

Eplebonden er nemlig fortsatt ny i faget. Det er bare tre år siden hun tok med mann og barn fra et lite hus med hage i Asker til den store gården i Hyggen, som har 100 mål med over 10.000 frukttrær. – Jeg overtok for faren min, men visste ingenting om å være bonde. Det er mye å sette seg inn i. Første sesong spurte jeg pappa og andre eplebønder om alt mulig, sier hun. Den ferske fruktbonden jobbet tidligere som økonom i Stavanger og på Aker Solutions i Lier. – Jeg er en utradisjonell bonde, men byttet yrke fordi jeg ønsket et taktskifte. Det var slitsomt å hele tiden føle at jeg var for sent ute til noe. Jeg ville ta tiden tilbake, sier hun, og legger til. – Det har jeg klart. Jeg er mer tilgjengelig, men til gjengjeld har jeg fått nye, vanskelige utfordringer. Dette er en helt ny verden for meg.

Vanskelig marked

Hovedutfordringen er å få gårdsdriften til å gå rundt. – Vi konkurrerer med utenlandske epler, og med det kostnadsnivået vi har i Norge sier det seg selv at det blir en utfordring å konkurrere på pris, sier hun. Hyggen mener bransjen bør bli flinkere til å markedsføre norske epler, og gjøre kundene oppmerksomme på når de er til salgs. – Epleproduksjonen i Norge går ned. Vi produserer ti prosent av det vi gjorde for 50 år siden. Det kommer av at det er dyrt å produsere. Eplene må gjennom så mange ledd at det ikke blir stort igjen til slutt, sier hun. Selv produserer hun rundt 100 tonn årlig, men i år er cirka halvparten rammet av froststriper. – I mai var det et par kalde netter. Det ga såkalte korkstriper på eplene. Det har ingen betydning for kvaliteten, men det ser ut som de har fått et brunt slips, sier hun. – I Sverige selger de epler med korkstriper, men ikke i Norge. Det er trist for eplebøndene. Personlig taper jeg 250.000 kroner, legger hun til. Hyggen sier hun ikke vil investere mer i å modernisere gården i frykt for flere dårligere sesonger. I stedet satser hun mer på eplemost, som hun har stor suksess med. – Jeg startet med eplemost fordi jeg var nødt til å se på flere inntektskilder, og alternative måter å drive gården, sier hun. Hyggen Gårdspresset Eplemost blir presset på Ringi gård i Bærum. – Første året prøvde jeg med 4.000 flasker. Salget gikk fint, så jeg økte til 8.000 året etter. I år vil jeg produsere mellom 10.000 og 12.000 flasker, sier Hyggen, som personlig frakter all eplemosten til kundene. Hun limer selv på etikettene også, og pakkingen foregår på et lite kontor inne på låven. – Jeg er bare i oppstartsfasen, men ser stort potensial i eplemosten. Det er et marked for den, og på grunn av den går økonomien min rundt, sier hun, og legger til. Jeg har vurdert å gå helt over til eplemost, men jeg må skaffe flere kunder først. På sikt vil jeg ha eget presseri, men nå har jeg nok med å lære å drive gård, sier hun. Utfordringene til tross, Hyggen angrer ikke på yrkesskiftet. – Nei, når jeg først har overtatt gården må jeg ta konsekvensene. Men det er mye å gjøre, så målet er å ansette en til å jobbe 70 prosent, sier hun.

Drammens Tidene
Tekst: Stefan Offergard / stefan.offergaard@dt.no

Se egen PDF